Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Ho tuslar stur i Kring
og lite mæler
og frys um tronge Bring
og ymist fæler.
Skal snart ho av og bu
paa Drauge-Øyar?
Kva vil dei henne, tru,
dei bleike Møyar?
Ho gjeng i kalde Vind,
men heit maa brenne.
Den vonde Styngen sin
ho att fær kjenne.
Imillom Ku og Lamb
ho gjeng og drøymer,
og vimar att og fram
og all Ting gløymer.
Ein Sundag med si Mor
ho gjeng til Kyrkje;
ho vil med heilagt Ord
sin Vanhug styrkje.
Det heng fraa Have inn
med Musk og Væte.
Døyvt syng i Skodda stinn
det Klokke-Læte.
Der millom Greftir sein
og hugtung rek ho.
Der ligg eit morki Bein;
det til seg tek ho.
Ved Barm med vyrdsam Agt
ho vil det live;
det skal den vonde Magt
fraa henne drive.