Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Arne Garborg
Laagt Loft. Vidt um Veggen.
Glim av Rim og blaa Jøkul.
Skùmt i Hall.
Sylv sprent i Stein gløser,
krøkjer Krok og rang Rune.
Gufs stend som or Kjellar
kald.
Bord breidt rundt seg tøygjer.
Ragge-Troll, Nase-Gygrar
sìt i Kring.
Murr, Knurr, Varge-Gøying,
Grin og Glefs, Gryl og Grymjing
gjeng rundt i den vide
Ring.
Klo klaar Skabb og Skorpe;
Blod renn; harde rullar
Brak av Laatt.
Drjugt drikk saggne Sellar;
blidgast smaatt. Troll og Gygr
riv, gnid Trant mot Tryne
godt.
Tungt kring Hallar-Golve
slaapar dauv Unge-Ætti
Hóp um Hóp.
Sein gjeng Svivedansen.
Baste-Streng Slaatten snurrar.
Traadt dei sviv med Geisp og dauve
Rop.
Døyvt djupt att-i Myrkre
Gygr grin, Trollkall ræer
elskhugs-braa.
Attaat læt Ul og Fræsning:
Klo mot Klo, Tann i Strupe
Uvén vil arge Uvén
flaa.
«Stygt, stygt laug du, Haugmann!»
Gislaug kved; «fæl meg synest
Hirden din!»
— «No i Miss tek du storleg,»
svarar snøgg blide Haugkall;
«dette er Træleflokken
min!»
«Slik Magt, — vil den træle?»
— «Magtlaust er myrke Faavit
all si Tid.
Sjølv skal her du høyre.
Røynast skal Rise-Klokskap
djup og myrk, utan Meining
i!»
Stig han fram til den eldste:
«seg meg, kvi saar um Vaaren
Bonden Fræ?»
— «Hæ?» — Hin uppatt fregar.
Tankefull Risen stirer.
Grin, glor med Grise-Augo:
«Hæ?»
Stig han fram til den yngste:
«seg meg kvi Aai lengtar
ned aat Hav?»
Rise traud Trut rengjer,
lìdar leid lange Øyro:
«ytt som bytt, kvar ho renner
av.»
Fram han stig til ei Gygr:
«kvifor grin Barn, naar Augo
upp det fær?»
Gygri glor: «lat det grine.»
Skjeglar stygt etter Gislaug.
Snufsar, grin, skarpt med Tennar
skjer.
«So er Træle-Ætti.
Inkje eig Jutul Spursmaal,
inkje Svar.
Betre no i Djup stige,
høyre Kvad og Harms Kvæde,
olme Ord av gamle Gumle-
far.»