Veien

[Vers 1]
Mangle mang sidespeil, vandre langs livet vei
Rundt I sirkla, mista avstikkern - kordan kunn vi ta feil
Vi syng dæm sangan vi har med en stygg og skranglat gitar
Selv om dæm e feil vil vi alltid forkynn dæm valgan vi tar
Så læng det e lyst vil æ gå helt te æ kjæm te et kryss
Forlate verden her, ser mæ tebake- slænge et kyss
Æ stille spørsmålet og håpe at æ fatte svaret
Og reise dit en vakker dag e som en takke tale
Dæm si ka vi ska si, samme spytt I flere munna
Får vi lykkelige stunda bare dytte vi dæm unna
Kordan gangsti ska vi ta, gå mot ei framtid som e bra
Eller ikke for nånn like sæ her og dæm har det vanskelig for å dra
Nånn sa det e viktiger med veien dit enn
Eålet nådd selv om premien kan vær den fineste seng
Andre si at det e viktiger at veien dit blir overstått
Ja så dæm kan få aill den hvilen dæm treng

[Refreng]
Det e en vei som vi må gå, men den kan bli så grå
Den e her for mæ og der for dæ - en vei som vi må gå

[Vers 2]
Vi høre enten sannheten eller forvrenge setningen
Måten vi forhold oss te skapelsen bestemme retningen
Det e to veia som vi kan ta, æ kan jo velg og først gå
Det å vær eller å ikke vær har alltid vært det spørsmålet
Pilgrima på leiting etter gledeshus
Men fant itj fram for det dæm kalle for en gud har flere tusen ansikta
Nånn e vakker, nånn e ond, nånn som snakke, nånn e stum
Nånn e gammel, nånn e ung og nånn e fattig, nånn e dum
Manifestere sæ gjennom måten vi behandle liv
Når vi fanges inn I virkeligheten som vi vandre I
Godhet e tankesenter av væren som alltid e våken
Gjennom objektiv virkelighet som hold framtia åpen
Ondskap e tankesenter av ikke-væren som øve på søvn
Gjennom å gjør sæ te materie med forførende løgn
Eksistens: et evig paradoks og en glimrende gave
Universet som ser på sæ sjøl mens det stirre tebake