Møte Med En Djevel

[Vers 1]
Det va natt, det va kaldt, det va vind, det va sludd
Den reisende tenkt han burda finta og snudd
For leng hadd'n gått no, han va sliten og trøtt
Og han følt sæ litt bitter, villa bit I nå søtt
Omsider så kom han opp te foten av fjellet
Han bynt å klatre, men han fikk blodige hender
Så han søkt etter ly og han fant sæ ei hule
Og laga sæ en fakkel som han bandt med ei tue
Fikk gnista te en flamme før han gikk lenger inn
Med øyan ufokusert og blikk som en blind
Grotta delt sæ opp og vart spredd av tunnella
Med varierte høyda, bredda og lengda
Magefølelsen va hannes eneste ledetrå
Så han tok et valg og han fortsetta med å gå
Så ut fra mørket tredd det fram en hæslig type-
Et jævelaktig vesen med en munn han hvæsa lyd med og sa:
'Stopp der pilgrim, du får itj slipp forbi
Vi må nok stram inn tøylan- du e litt for fri
Du har tanka om ting som du kan liksom bli
Vi har en kur for det der så det fikse vi!'
Den reisende spurt, 'kæm e du?' men kom like langt
Da den først nøla, men svart'n med at 'vi e mang!
Æ e en av dæm som følge med på det du gjør
Æ hold dæ på plass og sørge for ditt levebrød
Sånne som mæ, vi hold menneska ned på jorda
Alt du behøve e her, du treng itj nå flere goda
Og det du søke finns itj, så du kan slutt å leit
Nyt av livet, tilfredstill dæ sjøl, spis dæ tjukk og feit
Vi skapt dåkker så du bær vårres DNA
Vi ga dåkker liv og du kan læres å lev det bra
Æ står hær no for du veit itj ditt eget beste
Gå heller ut og skaff dæ makt, prøv å led din neste
Alt som finns e verden hær av materie
Kom rull dæ I gjørma, kom og vær som oss nedrige
Vi syns veldig synd på dæ om du trur nå ainna
Da må du være tanketom og uthult I panna
Åh, som dåkker elske myta og eventyr
Skaff dæ heller ting ved å lyg eller vær en tyv
Når man dør e man død, itj nå høyer plan
Itj nå skaper med alle sine drøye krav
Itj nå skaper som fikle med en lysstyrke
Det fins itj nå mer utvikling enn det fysiske
Godta det, det e itj nå vits å nekt det mer
Og alt vi itj forstår, det kan ikke eksister
For alt vi ser som fins e dåkker og oss
Og det æ si e sannheten, vi kan droppe å sloss'
Jæveln bare gjor som I henhold te loven
Hold oss på plass, men lar oss tru at lenka e åpen
Alt den reisende hørt var nåkka ord I et rot
Så han reagert uten frykt og tok det med ro
Vart itj lurt, selv om verden e lett å svindle
Beseira jæveln med sverdet av ekte vilje
Og dytta jæveln te sia og prøvd å finn en utgang
Og tenkt at han der fikk itj nå lønn fra sine utsagn
Kom ut te en ny dag, han trekt fra litt av hetta
Og gikk videre mot det som han nettopp fikk bekrefta