Krysset

[Vers 1]
Det finns et veiskille for reisende som dæm stoppe ved
For å kom dit må du gjennom skog som må hogges ned
Men vær forsiktig, det e få som har fått det te
For i skogen finns det ting du ikke vil fokke med
Lys i det fjerne blir letter å sjå
Så alle reisende veit kordan retning å gå
Du vil hør en svak lyd før du kjæm te en åpning
En melodi om fortid, fremtid og nåtid
Synet blir møtt av en støyende mengde
Av folk og nånn veiskilt te høyre og venstre
En eremitt si, bare føl dæ som hjem
Vi bruke bøker som peng, du kan bare kjøp det du treng
Så hei, velkommen hit, du kan sett dæ ved leirbålet
Om du e skadd kan vi hjelp dæ å plei såret
En rasteplass for dæm med rust i lakken
Dæm som e sliten og gjerne vil ha en pust i bakken
Vi e ganske mang her, som du klare å se
Og endel vil itj forstyrres, la dæm plages i fred
Vi har dæm som kjæm å spise så drar dæm
Av sted også har vi endel folk her med varige men
Det e som regel dæm som blir te dæm eldres
Med sine brev hjem som skrives og sendes
For mang av dæm har vondt der lidelsen kjennes
Men dæm vil itj tru på at pinen vil vendes

[Refreng]
Å finn nå som e bortgjemt kan føles lett å klar
Men spørsmålan blir fort glemt i søken etter svar
Drar igjen, tar mæ frem for å finn en såkalt sti
Drar igjen, tar mæ frem her e ingen som kan bli

[Vers 2]
Æ gikk lenger inn og fikk en rundtur av leiren
Og så grublende folk som en skulptur av stein
For en munnfull på veien, ta med tankeføde
Når du ska trampe føre for det e langt og øde
Sa eremitten fulgt av ser du dama som sitt der
Trur hu blir straffa når vi e plaga med drittvær
At værgudan straffe bare hu, ingen andre
Som det eneste offer av guds sinte tanke
Så my bagasje e en uting å samle
Men svært få vil åpne når budbringern banke
En realisasjon der man innser sine feil
Før det skjer, trur itj æ det finns en finer leir
Enn det hær, ser du mannen ved siden av
Og han som går der, den karen e likedan
Arrogant og drikk alt i baren av vitenskap
Dæm ser på oss her som faen så lite smart
Ser du no kor store ego som kjem hit
E med på å sleng drit og ber om ei fremtid
Dæm flestan av dæm der tar retningen venstre
I en spiral nedover og rett i et fengsel
Det e svært få som vil slit opp mot fjellet
Av dæm e det mang som ikke vil vit om det heller
Som lik i en kjeller i en grå vegga verden
Æ sa takk for mæ før æ forsetta ferden