Tenke Med en Hammer

[Vers 1]
Den samme smerte som hang med kristi I lidelse
En allegori for shamanistisk innvidelse
Søke tilgivelse på dem ting som vi gjør
Som vi ikke vil, men koffor e det jo ingen som spør
Vi e reaksjon maskina I en tilstand av søvn
Der vi lyg te oss sjøl at det itj finns ainna løgn
Vi e blind som en sau med en mekanisk fornuft
Om en ekte tanke oppstår bare lar vi den rust
Nåkka eksternt skjer og vi e plutselig nånn andre
Gjør nå dumt før en ny tilstand puttes inn og angre
Klart alt det der e en respons som e programert
Skifte oppførsel med en ny front som e oppdatert
Vi har mang små 'æ' som vi trur e ekte
Selv om æ veit om dæm så e dæm altfor lur og slæpp te
Ser menneska som maskina med falsk personlighet
I en sirkel, automatisk dans med drone steg

[Vers 2]
Vi har et skolesystem som klart å fostre barn te båndtvang
Med ingen frie tanka, bare sosiale rolla
Uten utvikling, dagdrømme med dårlige vana
Og fastfood verdia som består av nå svada
Og om vi får et skjeivt blikk så ska vi ordne nå drama
For alt e mæ, mæ og mæ og ja sånn går no dæm dagan
Fordi vi tar alt personlig og alt handle om å rakkes ned på
Og sløse energi på andre sin oppfattelse
Det kreve ekte vilje te å gå mot indre hindringa
Som fantasi, innbilling og andre ville skildringa
Som trossystem og en identifisering
Der emosjonell tenking e en kjent investering
Føre te assosiosjon, samt oppførsel og vane
E alltid subjektiv I spissen og går først med en fane
Livet e basert på en illusjon at vi kan faktisk gjør ting
Men ting bare skjer mens vi går og fakkings søv blind

[Vers 3]
Men æ ska itj gi nånn mi sjæl
Den ska krystaliseres, æ må bli fri før æ fær
Har mer visdom å lær, står på terskelen te nå ekte
Æ veit det finns nå mer selv om dæm fleste bare nekte
Ignorant og arrogant, dæm elske og vær sammen
En fri vilje som e ubevisst vil sperres inn og fanges
Låst inn, satt I bås der vi forenkles I ei ramme
Av subjektivitet som ikke tenke med en hammer
Sitt å filosofere om ka som legges I en sannhet
Fins den I objektiv form- kan den treffes gjennom sangen her
Og tankeprosessen min- kan den vekkes opp fra dvalen?
Føle indre friksjona fra når den trekkes gjennom varmen
Før æ hamre bort aill programerte forhåndsinnstillinga
Og dela av mæ sjøl som gjør alt sånn som dæm vil I lag
Å smi en ny sti e mitt resterende ønske
Istedet for å tving alt inn I eksisterende mønster