Nordahl Grieg Inger Hagerup

Nordahl Grieg av Inger Hagerup
Hver natt når horisonten brast for Norges drømmestrender
Så holdt han landet atter fast som med en elskers hender
Hans røde hjerte førte ham igjen til fedrelandet
Og om å lengte visste han kan hende ett og annet
Selv midt i dagens strid og brann stod drømmen alltid åpen
Den ble i kampen for vårt land hans hemmelige våpen
Ungt må det hjerte være som har styrke til å bære
Bestandig dette fedreland, dets skjensel og dets ære
Ungt må det hjerte være som hver dag har hatt den samme
Ukuelige sikre tros bestandig rene flamme
Hvem måler ilden ut i tid? Så lenge flammer brenner
– vil Norge føle strøket av hans ømme elskerhender

[Refreng: Nosizwe]
Speil av tiden
Vi tar det videre
Vi må komme oss videre

Inger Hagerup av Don Martin
Hver natt når horisonten brast for håp og kjærlighet
Beskrev hun verdens kamp for livet rått med ærlighet
Hennes ord var mer enn strofer i vinden
En ny tids stemme for kvinner og refleksjoner av minner
For mange var hun lille persille min onkel triller piller
Mot basiller alle de er brillefine
Min favoritt er det om tallene og bokstavene
De synger de sangene i hver bidige barnehage men
Hennes penn var og en ildsint én, hennes tanke
Visker skillelinjene mot sverdet, river gjennom arket
Stikker rett i hjertet hvis det sitter der på riktig side
Gjennom flere tiår gikk hun inn i og grep fatt i tiden
Førtitallets svik og krig og fattigdom og kvinnesak
Mange av de kunne like gjerne hvert skrevet i dag
Jeg gikk meg vill i hennes skogers dikt der fant jeg Finnmark
Og idet så jeg Kurdistan og tidens tann og villskap
Ennå gryr det mot dag, vær utålmodig menneske!
Langsomt blir allting til, men kjapt kan allting revne
Så når de spør er det no slektskap mellom rap og dikt
Det første verset var ingers, andre verset var mitt

[Refreng: Nosizwe]
Speil av tiden
Vi tar det videre
Vi må komme oss videre
Vi må tørre å gro
Voks med meg
Sammen
Gro
Videre