Alle må falle

[Refreng] x2
Alle må falle tusen ganger
Den som ikke får falle, faller hardest av alle
Alle må falle tusen ganger
Den som ikke forfaller, kommer forfalle

[Vers 1]
Jeg sto og så deg falle ,kompis, du snubla og gikk på trynet ditt
Og alt du hadde falt omkring deg, sprengt i biter, dynamitt
Jeg så deg falle, men det som var verre enn å se deg ramle
Var at du ikke visste hvordan du skulle ta imot fallet
Reise deg opp og børste av deg
Slikke dine sår, trøste ferdig fra deg
Aldri falt før og lært deg å leve med det
Så når det først smalt ble du bare liggende nede
Den som ikke møter motstand finner aldri mot
Alle må falle for å lære hvordan ta imot
E'kke du rusta for livet, så blir du satt ut av mindre
Alle blir utsatt med tiden før eller seinere glir du
De sier alt som ikke dreper gjør deg sterkere, jeg tror'kke det
For ingen av oss kommer til å herdes helt
Men det som sikkert er at ingen lærdom læres lett
Som lar deg løse det som livet kaster på deg særlig det
Som ikke var som planen, så du snubler brått og tråkker feil
Så klart jeg kommer dra deg opp når livet knocker deg
Men om jeg ikke sa du måtte lære er jeg vel en dårlig venn
Som lar deg leve lett å dytte ned igjen

[Refreng] x2

[Vers 2]
Jeg så deg snubla rett på trynet, du skrubba knærne og begynte å grine
Skrikene dine stakk meg nok hardere enn det knærne svir, men
Jeg skulle gjerne pakka hele verden inn i puter
Gjort alt mykt og stått der klar og tatt imot når kante slutter
For alle gangene jeg tryna sjøl, jeg veit det vakke
Meg det ramma mest, men den som måtte stå og la meg vakle
For om du aldri får noen sår som du kan hele, herdner
Heller aldri huden som må hardnes før du treffer verden
Og lære stå på egne bein, beggge beina støtt
Selv om verden tipper helt, selv om det blir tøft
Mest av alt det som jeg har, det som ligger i meg
Så vil jeg lære deg å reise deg, ikke gi deg
Ikke gi deg
Ikke gi deg
Ikke gi deg
Så vil jeg lære deg å reise deg
Ikke gi deg

[Refreng] x2