Berg og Dalbane

[Vers 1]
Mellom bakkar og berg. Berg og dalbane
Den siste til stå igjen i blant alle
Året som gikk, broshan, var året mitt
Skal prøve å gi det året et overblikk
Andre januar slapp vi æresdrap
Ærlig talt albumet var langt fra å være klart
Men jeg og Tommy Tee jobba overtid
Håper vi får det til hvertfall funnet vår kjemi
For bare et par år før stod jeg helt på bar bakke
Like før jeg kasta håndkle inn og ga blaffen
Men jeg hadde no jeg hadde villet gjøre lenge
Følte tida den var min og ikke veiens ende
Vi slapp Nilsen i smekfult spektrum
Et asfalt evangelium på stengrunn
Jeg er så Oslo du kan kalle meg for heroin
For hero overdose hovedstaden den er min

[Hook]
Vært en del ned og så oppturer
Alt var en del av min vei
Men det jeg ser nå var ikke lett å se da
Men det gikk greit
Jeg børster det av skuldra
Jeg har ryggen din du veit
Men hvor er du nå for meg?
Jeg børster det av skuldra
Jeg har ryggen din du veit
Men hvor er du nå for meg?

[Vers 2]
Fra mellom bakkar og berg til blokkene i Groruddalen
Hører du lyden av min ode til hovedstaden
Og det føltes som å komme hjem
Som å puste ut, Don Martin står på egne ben
Så kom å gå i mine sko broshan
Pennen er blanda godt med tårer svette blod broshan
Og en god dose bakkekontakt
Blir bare bedre med tida, dytter den nakken din skakk
Så jeg setter meg på banen uten at jeg egentlig skal noe sted
Med hodet fullt av tusen tanker, tusen ting å skrive ned
Har kommet lengre enn jeg noensinne sikta på
Da jeg var kid og bare bynte å skrive dikt og sånn
En sprellemannn, ikke på grunn av men på tross av alt
Aldri fått no gratis er fra bunnen opp til overalt
Renkte på banen at jeg tok den hjem for mange fler
Som har ryggen vår i vær og vind og alt som skjer

[Hook]

[Vers 3]
Fra Mellom bakkar berg til merg berg George Bush
Vil alltid være min histories vårpust
Men folk beveger seg forskjellig retning
Det ække no som sies i en enkel setning
Du ække med i gatas du gir livet ditt
Med hud og hår kompis har gjort allting for teamet mitt
Men et band har et komplisert indre liv
Og løser du den gåten får du nobelprisen i kjemi
Alltid vært en berg og dalbane
Fra land til strand har spilt alt man kan klare
Så mens jeg blar om til et nytt kapitell
Ser jeg tilbake på historien vår og alt vi fikk til
Men det føltes som det stoppa opp
Noen ganger er det bare sånn at nok er nok
Men jeg er på veien opp jeg kanke klage
Mellom bakkar og berg ut mot havet