Danmarksferd (Vers 13-16)

[Vers 13]
Så gav han seg trøstig lykken i vold og tog til årene hvast
Til Fladstrand kom han i god beholdog hented sin dyre last
Gud vet, hans føring var ikke stor
Tre tønner bygg, det var alt
Men Terje kom fra en fattig jord
Nå hadde han livsens frelse ombord
Det var hustru og barn det gjaldt

[Vers 14]
Tre netter og dager til toften bandt den sterke, modige mann
Den fjerde morgen, da solen randt, han skimted en tåget rand
Det var ikke flyktende skyer han så, det var fjellet med tinder og skar
Men høyt over alle åsene låImenæs-sadelen bred og blå
Da kjente han, hvor han var

[Vers 15]
Nær hjemmet var han
En stakket tid han holder ennå vel ut
Hans hjerte seg løftet i tro og lid, han var nær ved en bønn til Gud
Da var det som ordet frøs på hans mund
Han stirred, han tog ikke fejl
Gjennom skodden, som letted i samme stund
Han så en korvet i Hestnæs-sund å duve for bakkede seil
Å duve for bakkede seil