Velkommen

Velkommen mine damer og herrer.. til denne minnestunden for broder Joddski

Fint å se at så mange kunne komme, det er fint å samles og minnes denne litt gærne fyren. Og jeg vil gjerne si noen ord
Han vakke feilfri
Han var noen ganger på feil sted til feil tid, men han omfavna feilan sine på heiltid
Halvt lys og halvt mørke, i hvert åndedrag, som der han kom i fra
Han var en formidabel stemme, som alltid følte seg hjemme, men alltid følte seg fremmed
Nådde ut til de enkle, nådde ut te de fremste
Skøyt hardt til høyre, lente tungt mot venstre
Følte seg aldri fanga, men levde livet i fengsel
Endeløst generøs, heilt aleine men aldri venneløs
Tid e penger, og for han satt spenna løst
Sang serenader som saluterer livet
Spytta salmer som skjærer dypere enn kniver
Han var en stemme for de som i stillhet skriker
De som lider og ikke alltid får hjulan til å svive

Sorry, må bare hente meg inn littegrann, beklager

Rasta men alltid rastløs
Taktfast men taktløs
Basslatter som satt løst, en legende lenge før han trakk sør
Så fornuftig men helt på jordet
Den eneste som edru kunne drikke meg under bordet
Kikke deg i øynene og fortelle deg hva du gjorde
Ja, på grunn av det så hører han hjemme blant de store

Tror vi kan være enige om det, mine damer og herrer
Han hører hjemme blant de store

Men en gang må punktet mødes
Glømmer aldri det du gjorde for meg da min onkel døde
Backstage i 99
Men nå når du er borte kjennes det som om vi hadde for liten tid
Sånn e det med et slitent liv
Æ løfter glasset for et hvitt papir
Ja sånn e det med et slitent liv
Vi løfter glasset for et slitt papir