Takk

Jepp det va det, vel bare å ta det
Siste låt, siste plate
På tide å si ha det
Og takk alle
Æ klar ikke å takk alle, men vi kan jo se om æ klar det
Det her e jo førr alle
Spørsmålet e bare kor langt tebake ska vi ta det?
Jo, vi kan ta det fra

88- æ og han Tobias lagde Kiss My Ass og breakdance-blad, og
95 -æ battla han Truls Puls hos han Bent og nesten vant og
Han Sabri va på
96, motemesse med han Bjørn, det gikk nesten galt og
97, æ og han Styggtann svindla sjekka, dro til London for å shop, knips og ta blow
99 -Kids Love Wax ville ha oss
Ho Gry ringte fra EMI , æ bare la på
Vi starta Tornado i 2001 med han Ross og han Fredo Fontana og
Sant og
Han Busta Ofte møtte veggen, han Rot og seinere han Kaman, og
Magnus Eliassen -æ sikker på at det va nå med han og
05: Hella Saucy, Kyrre Krunk og Cuddie, æ gløm litt
La Verdi, Vegard, Vegard, Ronnie Dread, Jon, Per Willy, Buddy
Men først av alt, takk for mæ, la mæ gjør det røddig
Og igjen, har æ glemt nån: sørry
Men kor langt tebake skal vi ta det, egentlig?
Vi kan ta d fra platan te han pappa, æ starta for å imponer han da
Fortsatte for å ikke bekymre han Tarjei og ho mamma, gi konedama mi mer enn bæ drama
Æ skal ikke nevn alle sammen, bæ Raggabalder, Manna
Og alle andre vet det det samma, banna
Kyrre, Dudly, Syl, Drahpaa, Brælle, Buje, Jada, nada e forandra
Uten dæ Jan Steigen, mann, da ville æ aldri ha vært i live
Takk for du stoppa mæ, du og han Seip, når æ ville end alt i Berlin, dokk hjalp mæ videre
Du hadde ryggen min uansett ka nån ville si og det har virkelig ikke vært lite
Fra du sa opp jobben, dumpa dama, flytta ned og hoppa i det når æ ringte
Og vit det, æ har skjønt at det å hold tritt med mæ kan ha vært ille, mere enn æ vil innse
Æ hadde drept for dæ kompis må du vite
Du stilte opp førr mæ når ingen andre villa gidda det
Unnskyld, i det minste
Og i det minste har æ vært på en god rull i det siste
Og æ og du står sammen tell en av oss ikke fins mer
Og gråt over den andre si kiste
At han Poppa Lars ikke tok mæ i kragen og slengte mæ nedover bakken
Hengte mæ opp etter veggen, dengte mæ circa når vi va på vårres siste plate e litt rart
Æ va fitte ape, sant, du tok en sjanse med en sosialklient i fra landet
Psykoselig kid, diagnosevis, med masse venna som aldri sku land helt
Lett antennelig, lettere anspent kanskje, ja det, va det
Fikk mæ hvertfall til å prøv å ta mæ sammen stedet førr å rammel, sammen
Du strukturerte den gaven æ hadde, fikk spredd den til det ganske, landet
Uten alt det vi gjor sammen, ville aldri noen sinne noen ting ha blitt det samme
Te de som la promoplan 22. juli så æ ikke va akkurat der da det smalt
Bare nær nok til å hør skrikan, kjenn smellet og lukta, og tenk, faen det der kunne gått galt, for mæ altså
Æ mista ei platelansering, andre dem mista alt
Selv om de neste månedan blei brukt te å se ka som skjer når man prøva å hiv i sæ alt
Æ håpa han Bjørn Jervås ser ned på mæ nu og ikke bekymra sæ lenger
Mens han røyka chalwa med han Bob Marley, han Dennis Brown, han Jacob Miller og gjengen
Æ håpa han så mæ på Pride, og skjønte at det betyr ikke nå lenger
Det som betyr nå e vennskapet vårres og venna e venna når venna dem trenges
Du viste mæ virkelig kor lista legges
Alt for mye til å skulle nevnes
Vakke nå reggae, vakke nå uten dæ, det stemmer, det ingen slags grunn til å skjemmes
Du fikk mæ til å gå inn i mæ sjøl, kjærlighet, fred, respekt, æ lærte
Æ gir dæ en stor del av all ære, førr at æ aldri havna i fengsel
Takk Mad Dada, du viste mæ kordan å reager når ting blei hardt og du e
Alltid med mæ nu, selv om det 20 år siden du bare blei 2 og 20
Æ sverga æ kunke tru det, æ svarte ikke siste gangen du ringte mæ
Æ brukte årevis på å bank mæ sjøl opp og føl at æ va ingen venn
Det ingen her, som vet kor langt livet ditt hadde gått når du blei borte
Nu rappa folk om skytevåpen og skryt ut av at de pusha dop det
Rart det, ikke tenk på den der episoden Morten, det cool det, du gjor det
Men historie e historie og du vil alltid vær med mæ, som en broder
Så hør da, RSP, sorry, førr det der med askebegeret
Og vit at det va aldri mæ, som ba sønn min om å klask dæ djevelsk, se
Æ en handfull mer enn en handfull, alt du fikk igjen av å jobb med mæ va å vær bakfull
Æ mein bakrus, etter turnering med norsk rap sin Karius og Baktus
Gry, Christer, Frank, Torstein, alle som trudde på mæ, og på faget mitt
Når ting hverken gikk Knirckefritt ... eller knarkefritt
Nån ganga så får du backup fra folk når du aller minst hadde venta det
OE du tok en potensiell livsfarlig situasjon førr mæ, og endra den
Æ enda mer glad at æ trava Bodø by, full som fy
Og møtte han Salvador Sanchez og begynte bli født på ny
Kanke undervurder kor mye det hadde si
Sia Lars si ti hadde æ leita etter nån som fatta greia mi
Og hadde tid
Hadde flid og hadde ting å si
Polardegos para siempre e alt æ har å si
Apropos: takk Tommy Tee, du alltid har støtta den greia mi
Når æ satt i beamern din og spilte "Faen", følte æ at endelig så har æ veian inn
Æ trødde NRS nedover hodet ditt
Koalisjon tross en evig kollisjon mellom sprit og weed
Æ takknemlig for evig tid, det va bæ det æ sku si
Mats kor mye tid har æ ikke brukt på å få han Daogen inn i kirka mi
Men æ føl strugglen din så jævlig, når vi gjør regnskap for i år, så bli du skyldig tid
Og du vet at Norges Beste Rapper hadde vært nå sånn som kjærlighetsbarnet til dæ og han Klish
Både æ og han Klish e glad for at folk ikke lengre tar feil av mæ og han Klish
Hadde æ gått bort nu så hadde nordnorsk rap fortsatt vært seif
Alle de her har nå eget og kom med og ingen gjør greia si streit
Kan nån vennligst nån hjelp til å spark igang karrieren til han Deif?
Kan nån vennligst hjelp mæ sætt på beinan en reunion for Tailormade? E det greit?
Velkommen i klubben Albert Haugen, du skjønna den dritten der den sitt langt inne
Det fordi vi har hoppa i det så sykt mange ganga og lært ka det vil si å sviktes
Apropos det, e det noen som alltid har gitt mæ respect og aldri har vært redd for å vis det
E det han Jaa9 og han OnklP, det brødre, Knirckefritt business inntil det siste
Slegga, du lærte mæ om liv og død, når æ va railltut extraordinaire og anti alt
Noen ville kanskje finn det litt rart at man lær om moral i fra Antifa
Men æ plukka opp mye på Karlsøy og, der hippiefolket e alltid glad og
Han Stein og ho Berit e mamma og pappa og inspirer oss til å vær bra folk
Ho Kristina har bra koll på vibes og lyd, når æ ska ut å søng førr andre
Så takk Gøran og alle arrangøra, fra Sapmi, te Kristiansand, altså hele landet
Ingeborg, Ida maria, Elisabeth, Caroline, Agy, Anne
Nei, det ekke jenta fra i fjor nei, det jentenavnan til alle de daman æ sang med
Lyset, vi e brødra mer enn kollega, sant, du vet det?
Siden Tungtann tidlig, har du vært der når ting skulle skje det
Sant, takk te han Asbjørn Slettemark, som mentor, pådriver
I Heavy Metal og den første som noen sinne ga mæ sjansen til å skriv, det
Nå æ neppe hadde gjort uten lærera som han Wærang, han Stein Ivar og han Hogne
Kent Remi og Staalfrokost, Kai, Thomas, 0640 går rocketoget
Igjen, må gi det opp for våpendrageran mine Drahpaa, Seip
Og Maggi nu, Raggabalder, mann vi har de tingan på greip
Og aller mest takk til fansen som uansett ka æ har gjort e enda med og
Det så rått, tenk dæ korr mye ville ting, som han Joddski har vært med på
Fra Korslaget, til DDE, dubstep, reggae, soca, metall, rock
De hengte med på kvær eneste låt, æ ingenting uten den respons
Og kjærlighet æ har fått trass i at æ kan vær tung å svelg, hmmm
Æ bæ lika absolutt all musikk og æ syns at det tungt å velg
Den her e førr alle som uansett ka æ har gjort, tok mæ tebake, mæn
Æ nykter når æ skriv det her nu, æ håpa at Rock mot Rus kan book mæ tebake igjen ...
Apropos ta mæ tebake, takk innst i det innereste skikkelige inste
Og beklager for alt det viltre, bitre, slitne, kjipe til ho som æ gift med
Opptura, nedtur, nedtura, opptur, nedtur, enda ved mi side
Hvis ikke det e definisjon på en kriger
Æ har aldri helt forstått at du gidd det
Du ordna livet, satt alt anna te side, mens æ rappa om å ligg med bitches
Æ pleide riv den, nu reis vi aldri mer på tur uten at æ har tatt medisin ned
Du fant det fine trass i feilan mine
Æ håpa du huska det innerst inne
Æ sa det te terapauten min, at du sa te mæ at du va i det førr livet
Men ingen har støtta mæ mere enn ho Mamma, eller hatt mere trua på han far
Når ho fikk sæ ny mann æ va vel 15, så inviterte ho mæ opp i stua mi og sa at
–Jørgen, kan du fortell han Magne om hiphop, og ka det du driv med, og det du har tru på, sant?
Den kjærligheten og trua på alt kan æ forklar med den lille historia nu sånn sant?
Å du lurte på kor æ hadde det fra, at æ aldri klarte å gjør nå litt, sånn, rolig
Æ huska han pappa kom inn med en pose vinyl under armen og bare sssh ikke si nå til mordi
Min aller største supporter, det e han og han Tarjei, broren min
Det kun for de to at æ alltid har gjort mitt og vært så modig
Nu æ forfatter, du hør mæ på radio hver fredag, takket være verdens beste Don Martin
Men også det kan spores tilbake til Radio Meløy-programmet Vinylknuseriet med faren min
Æ kommer tilbake, alltid, bestandig
Slapp av hakke sagt mitt, livet e for kort til å vak i fortida, æ tar det tebake te framtid
Det her ble langt, gitt, men hvert eneste navn her har et poeng
Og livet e for kort til å vær nå som helst anna enn Potent
Vi snakkes sikkert om nån måna omtrent
Æ tross alt han Jørgen Nordeng
Hei Tarjei, brodern, vil du ha et siste ord eller?