Streiken ved de amerikanske jernbaner

Har du hørt hva der skrives fra landet der vest
Dette land som blir rost av enhver?
Da vil du sikkert finne at hjemme er best
Skjønt det ofte er usselt nok her

Når du seiler der over da tror du, min venn
Millionær skal du bli på en stund
Men du merker det snart, når du kommer derhen
Du har seilet din skute på grunn

Ti, når folk som man dog kan unnvære så lidt
Som jernbanebetjente og slikt
Skal sin lønning få avknappet - og det så titt
Blir Amerikas ros kun et dikt

Folk som vare ved jernbanen i Baltimore
Strevet hele jevnddøgnet omtrent!
Gud skal vite at lønningen var ikke stor
Da den avknappet ble med ti prosent

Men da syntes arbeiderne det ble for galt;
Webb, han samlet dem alle på stand
Og han sagde: - Får vi ei vårt arbeid betalt
Gjør vi sannelig streik alle mann! -

Direksjonen sa nei, men rent snarlig den så
At det nu ikke lenger var lek:
Ti nu gjorde de streik - intet tog kunne gå
Skjønt bestyrelsen bannet og skrek

Der ble hentet soldater. Med kuler og krutt
Skulle de stå bestyrelsen bi
Men sin lenke den hadde arbeideren brutt
Han var mektig, ti nu var han fri

Men det gikk som det pleier. Den kjekkeste mann
Webb, ble lenket bak fengselets rist
Men arbeidernes reisning seg spreder kring land
Og de seirer, de seirer til sist!