Alf Prøysen
Alf Prøysen
Alf Prøysen
Alf Prøysen
Alf Prøysen
Alf Prøysen
Alf Prøysen
Alf Prøysen
Alf Prøysen
Alf Prøysen
Alf Prøysen
Alf Prøysen
Alf Prøysen
Alf Prøysen
Alf Prøysen
Alf Prøysen
Alf Prøysen
Alf Prøysen
Alf Prøysen
Alf Prøysen
Alf Prøysen
Og jinta sa tel sønnavind:
Rør itte sløret på hatten min
Je skal tel min kjærest gå
Og derfor så lyt je ha vårstasen på
En hatt med slør og blomsterstrå
En kjole med blonder på kragen
To kvite skor me sløyfer på
Og strømper så klare som dagen
Og jinta sa tel sønnavind:
Send inga regnskur på stasen min
Den lyt vara rein og pen
Når je ber meg fram for min elskede venn
I hatt med slør og blomsterstrå
En kjole med blonder på kragen
To kvite skor me sløyfer på
Og strømper så klare som dagen
Og jinta lo i sønnavind
Og sto som ei rose for gutten sin
Han lange ut en kraftig arm
Så fanga han inn mot sin bankande barm
Med hatt med slør og blomsterstrå
En kjole med blonder på kragen
To kvite skor me sløyfer på
Og strømper så klare som dagen
Og dæinsen gikk i med vælsetrinn
Og jinta vart kaste i ringen inn
Blæint kvae, bar og beksømskor
Der kunne du skimte det flakse og fòr
En hatt med slør og blomsterstrå
Eg kjole med blonder på kragen
To kvite skor me sløyfer på
Og strømper så klare som dagen
Og jinta gikk på vegen hem
Og fekk seg ta gutten en godnattklemm
Hu listet seg så stilt på tå
Og håpet så inderlig ingen fekk sjå
En hatt med slør og blomsterstrå
Eg kjole med blonder på kragen
To kvite skor me sløyfer på
Og strømper så klare som dagen
Når lerka triller sangen sin
Sov jinta i senga med smil på kinn
Hu vogga seg i søvnen inn
Og ute på klesnora vogga i vind
En hatt med slør og silkestrå
Og kjole med blonder på kragen
To kvite skor med sløyfer på
Og strømper så klare som dagen