Bendik i bu

Hæin Bendik i Bu hadd'en gris hæin sku slakte
Og sjøl var'n Bendik litt tufsin og dom
Og nå hadde'n hørt at dom støtt hadde sagt'n
Sku ordne seg praktisk tel slakteren kom
Ha sprakatørr ved og ei stormdiger pæinne
Med kokendes vatten tel klauver og bust
For ellers kom slakter'n så lett tel å bæinne
Og kæille'n Bendik for tomsing og dust

Hæin Bendik i Bu tok ei tørrgran i skauen
Og saga og kløyvde og la opp i lag
Ja, knusktørr var grana, og diger vart hauen
Nå hadde'n ved tel sin døyande dag
Så lånte'n ei gryte på tre hundre liter
Og bytte på bytte hæin stræta og bar
Kæin tru det var stas for en enfoldig sliter
Å få lov å te fram å praktisk hæin var

Hæin Bendik i Bu var omtrent som de fleste
Det gikk oppi hugu på'n æilt detta der
Var'n praktisk i litt, måtte'n apsolutt freste
Å prøve seg fram og bli praktisk i mer
Og plutselig fekk'n en tanke i toppen
Så aua sto runde som æppelgrøn kart
Nå sku dom få sjå det satt hugu på kroppen
Og at'n var praktisk og liddeli smart!

Og kvelden før slakter'n hass Bendik sku kåmmå
Sto røyken i Bupipa løin og grå
Hu Berte stakk innom og skreik med det såmmå:
«Nei, koke du vatten ått skaullinga nå?»
Ja,» svara'n Bendik, «je sett nå mi ære
I skaullvatnet mitt, det ska koke med klæm
Je koke det nå je, så har je att bære
Å værme det oppatt når slakter'n kjæm.»