Alf Prøysen
Alf Prøysen
Alf Prøysen
Alf Prøysen
Alf Prøysen
Alf Prøysen
Alf Prøysen
Alf Prøysen
Alf Prøysen
Alf Prøysen
Alf Prøysen
Alf Prøysen &
Alf Prøysen
Alf Prøysen
Når je sitt her på skigar'n og ser ut i været
Je bruker ofte sitta slik og sjå ut i været
Å trur'u at je ser når je ser ut i været
Og je sitt her åleine oppå skigar'n?
Je ser a Dagros Kloppen går og beite her og der
Hugge her og der, ei tugge her og der
Og hvis du kæin tia still, så skal je seia som det er:
Hu Dagros Kloppen hu har gått og fått en kjærest neri her
Hæin Burmæinn på Bye, hæin Burmæinn på Bye
Hu Dagros Kloppen og n'Burmæinn på Bye
Et krøtterpent par under himmelens sky
Hu Dagros Kloppen og n'Burmæinn på Bye
Når hu Dagros var ute og gikk her om natta
Om sammar'n bruk a Dagros å gå ute om natta
Og trur'u at hu sov når hu gikk der om natta
Åkken såg hu på andre sia a skigar'n?
Jo, det var'n Burmæinn Bye som gikk og lufse her og der
Hufse her og der, ja, je trur'n snufse her og der
Imens hu Dagros hu gikk der og skotte på'n i smug
For faktum er hu Dagros Kloppen har bestandig vøri bljug
Hæin Burmæinn på Bye, hæin Burmæinn på Bye
Hu Dagros Kloppen og n'Burmæinn på Bye
Et Krøtterpent par under himmelens sky
Hu Dagros Kloppen og n'Burmæinn på Bye
Men så flaug det en klegg inn i øret på a Dagros
Dom bruker ofte gjømme seg i øra på a Dagros
Hu visste itte rett å hu sku gjøra, hu Dagros
Så hu b'ynte å skubbe seg på skigar'n
Da kom n'Burmæinn Bye, og kleggen den vart redd og flaug
Den surre og den flaug, den snurre og den flaug
Hu Dagros takke så pent, og n'Burmæinn blinke litt og lo:
- Vi kæin vel jaga klegg i hopes hele livet nå, vi to
Hæin Burmæinn på Bye, hæin Burmæinn på Bye
Hu Dagros Kloppen og n'Burmæinn på Bye
Et Krøtterpent par under himmelens sky
Hu Dagros Kloppen og n'Burmæinn på Bye