deLillos
deLillos
deLillos
deLillos
deLillos
deLillos
deLillos
deLillos
deLillos
deLillos
deLillos
deLillos
deLillos
deLillos
deLillos
deLillos
deLillos
Vi hadde kjørt tredve mil i den gamle Cortinaen
Og Sod klaget som faen
Ikke no' å si på det
Basstromma på fanget knuste nesten kneet
Akkurat sånn er det i Canada
Sa Benny, han hadde sett et bilde i et blad
Javel sa vi vi humpet avsted
I tredve på en kjerrevei
Litt opp og ned
Da vi ankom snørra spurte vi noen folk
Jo Grål det er rett fram
Og Jonny var tolk
Vi slutta ikke å le
Før vi punkterte nære ved
I et gjørmehull i Tuftene
Omsider i en lysning inni skogen et sted
Der lå låven og et gammelt hus i le
Femti mil unna et menneske
Så her hadde han valgt å slå seg ned
Herregud besøk jublet Unni og Kjell
Som var vant til å være helt for seg selv
De disket opp og vi spiste og drakk
Det ble middag og kveld og Kjell ble skakk
Han løp ut i låven etter kontrabassen sin
Halte'n inn i stua den var like fin
Brølte: Nå er det bare å sette i gang
Og vi visste alle denne natta blir lang
Det stemte det jeg hadde mistanke om
De var uten inntekt og kassa var tom
Så det tok ikke no' tid å overtale dem
Om at jazzen va'kke død den var redningen
Så vi dro inn til byen for å tjene noen penger
Med kontrabass og Kjell plassert på en henger
Det var Benny på trommer og Sod på brett
Med Jonny på sax ble vi Gråls kvintett
Jeg hadde snakka med en kar han sa:
Jeg vet hva dere har
Dere var de største og bare dere tar
En session sammen og øver igjen
Er det ingen her som kan hamle opp med menn som dere
Han ordna fire jobber i København
To i Finland og to i Rotterdam
Vi spilte inn en plate drakk oss fulle hver kveld
Og alt var fryd og gammen sa Kjell
Han var lykkelig da jeg var lykkelig selv
Så lykkelig som et barn kan bli
Vi spilte rundt på klubber hele resten av det året
Og Jonny ble erstatta av en som het Kåre
Men en dag ble det stille vi så han felte en tåre
Det var det felles mavesåret
Senere forsvant Kjell nedi Oscarshamn
Med en Zulu-prinsesse uten navn
Og Sod ble innlagt han så syner han
Hadde drukket alt mulig bare aldri vann
Så Benny og jeg vi avlyste og dro
Tilbake til Oslo for å holde oss i ro
Men etter en stund var vi enige
Vi måtte se å samle noen musikere igjen
Igjen