Fram I Lyset

[Vers 1]
Lite lys, lange daga, mangle alle varmegrada
Ailt e bare samme drama, lunka pils og kalde dama
Som bare vil handle vara, verden her har mange fara
Og aill e plaga så no sitt vi her som gamle kara
Uten håp og drømma, ingen av oss her e overlønna
Elendig uke som avsluttes av en dårlig søndag
Men ja ok, æ trur nok livet blir litt bedre vist æ
Riv mæ bort fra selvpåført lidelse og egoisme
Kor faen kom du fra oppstarten te et liv i kaos
Peke fingra, trur at dæm e smart og står og flire av oss
Ingen vil hjelp, si lykke te før dæm stenge døra
Vil at vi ska søv- vi trykkes ned mot ei seng i søla
Så vi ligg no her og rope dra te helvete
Det verste e som regel det man mottar fra et menneske
For blir man desperat så kan man sverge te alt
Hu va itj ainna enn det verden e - kald

[Refreng]
Når æ si dæm ut blir ordan her te renselse
Viske bort arran fra demona som æ kjæmpe med
Gjør mørket bevisst med sannheten som temme dyret
Bringe det ubevisste frem i lyset

[Vers 2]
Bare to sjæla som møttes på vei mot sine mål
Og sanka erfaringa, ja du veit jo kordan livet går
Æ står å ser mæ rundt på kaia etter feil fisk
Fler av dæm i havet, enten haia eller stein bit
Når mørket kjæm og drar mæ inn med et fakka nytt slagord
E det vanskelig å tenk det her e en katalysator
Det blir itj fremgang uten motgang ironisk nok
E som oftest offer for dem tilstandan som bor i oss
Så klart æ va negativ, loka filteret mitt vekk
Æ så itj verden lenger med en rosa linse effekt
Æ hadd nånn avhengighetsfølelsa som dytta mæ ut av kurs
Kjemisk, serotonin, dopamin, lykkelig e en rus
Men ingenting vare, for en vare e nå man kjøpe
Det va ingenting igjen, det bare lå der øde
Står fast, må sett den ene foten foran den andre
Som det vi gjør når det blir bare rot og går fra hverandre

[Vers 3]
Ned her og guble i aill tingern som æ burde vit
Sannheten kan vær ei stygg drittkjærring sånn subjektivt
Delvis min feil, æ fikk itj gjort alt det æ lovt å gjør
Så alt det va itj all good som det va året før
Så ingen utvei så forsvant'a ut ei åpen dør
Veien vårres skilles no, må finn ei ro og gå den sjøl
Om såret blør så må vi patche oss opp
Vi spille hånda vi ble gitt og vi har trekt vårres kort
Men da, det eneste selskap æ hadd va lyden av vind
Og et par mentale skylappa som gjor synet mitt blind
Men det va før æ så du kom så nydelig inn
Og no får æ alltid et håp når æ ser lyset ditt skinn
Fordi lys e kjærlighet e viten i en verden full av hat
Æ villa redd mæ sjøl, men ka hjelp det når det kun e prat
Klart itj å følg mitt eget råd, det må implementeres
Og lærdomen den må anvendes, den må vinkles og bedres