Fra Kaos

[Vers 1]
Har veien behandla dæ bra? fant du og samla nå svar?
Kan ingen se det som du ser og kalle dæ gal
Mang e kalt på, men e itj sånn at alle vil dra
Trives med livet der dæm pines der som fargan e svak
Ingen av fangan blir spart, mens vi som skjønne at vi snart kan
Røm ut mot et rart land og svøm ut mot et klart vann
Vi går alein, dykke i dypet, vi ska finn oss sjøl
Bringe død te falsk personlighet som vil ha ting som før
Verden her e fullt av større og nånn fillefeil
Full av psykopata med maska som snill og grei
På en skillevei når æ reise ut eller innover opp i min
Heis te gud, æ må tæmmen og sett mitt beist i bur
Midt i komfortsonen, vil ha fred og litt utkobling
Nei fuck det, se på livet som en levende utfordring
Den utfordringa e kanskje for å gjør ting lett
Ved å bruk det som e vanskelig som et springbrett

[Refreng]
Den som ska lær må lid, den som må lid ska lev
Alt e erfaringa man treng for å gjør livet ber
Kjenne at sola skinn, kjenne at jorda spinn
Kjenne at hodet går fra kaos te et roa sinn

[Vers 2]
Alt det vi tenke det e kanskje ikke det vi føle
Vil ut av rommet men har planta blikket ned i hjørnet
Vi e som hamster som e satt te å lev i ei eske
Aill klatre på hverandre, vil ha sin del av det meste
I den verden her e ingenting evig og ekte
Plukke opp smula når vi veit vi fortjene det beste
Det e så lett å bli opphengt i dem nettan vi
Spinn for oss sjøl og blekke i, vil alltid trekkes inn
Æ har itj peiling, æ veit itj ka som bli rett å si
Alt æ veit det e bare at sannheten kan sett mæ fri
Har vært her gang på gang, fuck it, æ lagd en sang
Så æ kan klar å heis mæ sjøl opp som et kvantesprang
Man lukke døra bak så åpnes det nye
Snuble æ i dørstokken og går æ på trynet
Så får det vær, æ rede som æ ligg så dårlig med dyne
Vil heller våkne og ikke forstyrr det sovende dyret

[Vers 3]
Livet tar synopsis videre
Skritt for skritt innover, en symbolsk innvidelse
I verden som snart møte et dystopisk hvilested
For blandt oss skjule det sæ en psykotisk fiende
Den e der ut blandt folk og inn i oss sjøl
Vi veit liksom det som e, men kan itj finn nå å gjør (nei)
Guten tar å leve seint, han bruke bare egne bein
Følge sitt eget lys, går uten kart og lede veien
Æ kan se det no, forandring e en bra ting
Prosessen e som alkemi, forvandling fra et svakt sinn
Te en stein, aldri gi opp kontroll på livet ditt
Buret i di hule hånd e der du hold din frihet i
Trur itj med æ veit at æ kan gjør det æ vil
Itj lenger brikke ført bak lys i et forførende spill
Går mot objektivitet, legg fra mæ plagsomme vana
Så om æ veit så ska æ gjør, æ e itj sparsom med svaran