Den fremmede taler til mennesket

Jeg klede meg i deg som i et klede
Av kveldsblå jord og skumringsduse tanker
Da jeg ble hengt på treets grove planker
I kroppen din på Hodeskallestedet

Jeg steg som undersjøisk tre her nede
Fra rogn og melke gytt på aurebanker
Med moden frukt i overfylte ranker;
Og lysblå egg i kronens bokfinkrede

Hver fugl som frøs i hjel i kalde netter
Ga jeg nytt liv i skogene i sinnet
Og hekkeplass i muskelvevets gletter

Slik himmelriket dør i sanseskinnet
Fra snøfjell og til plantenes rosetter
Blir jorderiket født påny her inne