Den fremmede

Jeg fulgte to som vandret for seg selv
I sorg på veiene til Emmaus;
Jeg så at alt de trodde lå i grus
Og lot som om jeg ville ta farvel

Men lyset sank, og dagen var på hell
I ødemarken vidt om Emmaus;
De så at jeg var fremmed i hvert hus
Og ba meg: Vandrer, bli hos oss i kveld

Jeg ble hos dem og hørte at det satt
Forvåkede og talte om en bror
Som Gud lot dø alene og forlatt

Da sto jeg opp, av sorg for disse ord;
Alene gikk jeg brt fra byens natt
Og gav meg hen til dyr; og trær, og jord