Ynglingen

Og jeg som skulle være som en pil
På vei mot målets høye helligdom
Som bare skyttens stille jegersmil
Allvitende og nådeløst vet om

Og jeg som skulle være som en pil
Som søkte vei til tidens offersted
Jeg smuldrer i en slyngplante av tvil
De som vet veien, ofrer ikke med

Nei, de som vet, de ofrer ikke med
Og skyttens smil var mange netter dødt
Men ennu kold av bitter nattesved

Så jeg i morgenlyset purpurrødt
Og det ble taust i meg da jeg fikk se det
At selve tvilen er jo offerstedet

Og jeg som skulle være som en pil
Som søkte vei til tidens offersted
Jeg smuldrer i en slyngplante av tvil
De som vet veien, ofrer ikke med