ST. PETER

(Peter, ey!)

[Vers 1]
Hei du Peter, jeg vil og joine paradiseparty
Men jeg er konstant omringet av demons i Ed Hardy
Jeg har stort sett surfa gjennom livet, gnarly
Men vann kan være farlig og ubehagelig
Hodet over vann, jeg er robust
Hodet under sand, som en struts
Skjeletter i skapet de venter på dagen da dagslyset gir dem et nuss
Jeg tror jeg begynner å bli gal
Alt er bare masse kluss
Jeg slapp inn katta som lyser opp natta med øyner som ligner på bluss

Det føltes som det var da alt gikk opp for meg. Alt bare klaffa den natta og jeg stilte meg selv spørsmålet:

[Refreng]
Hvor mye bedre kan det bli?
Hvor mye mer serotonin?
Ta, ta, ta, ta, ikke gi
Istedenfor å gi, ta å skru opp ditt fucking gir
Hvor mye bedre kan det bli?
Overflaten glatt, ikke skli
Bank, bank
Hvem der?
Det er vi
Som ikke har noen plass på lista til St. Peter

[Vers 2]
Gate A22 på Gardemoen flyplass er cirka det nærmeste vi kommer himmern min bror
Vi kan gå hvert til vårt skaffe døtre og sønner
Men vi skjønner godt at det er synd i vårt blod
Blir null UiO, det ville vært uJo
Jeg holder meg on brand
Off the grid som en UFO, yeah, yeah
Og tro meg jeg kan fortsette sånn
Hvis jeg ikke kan bli magiker husk meg som en klovn

Hvis du fortsatt lytter; takk. Jeg har ikke mye å be om. Bare husk hva jeg heter og hils Peter

[Refreng]
Hvor mye bedre kan det bli?
Hvor mye mer serotonin?
Ta, ta, ta, ta, ikke gi
Istedenfor å gi, ta å skru opp ditt fucking gir
Hvor mye bedre kan det bli?
Overflaten glatt, ikke skli
Bank, bank
Hvem der?
Det er vi
Som ikke har noen plass på lista til St. Peter

[Outro]
Du vet når du sitter der. Nedslått. I sofaen. I stua. Ny flatskjerm på veggen. Et eller annet miserabelt realityprogram gående på TV’en. Og du lurer på; er det ikke mer? Ta også spør deg selv:

Hvor mye bedre kan det bli? (Hæ?)
Hvor mye bedre kan det bli?

Og den dystre sannheten er at det er ikke så mye mer til det her. Dette er alt. Dette var hvertfall alt for albumet. Takk for at du hørte på