Soga om Smeda Sivert

Han Smeda Sivert på grasholm slippen, gikk så brott bort her forleden dag
Å det var nesten på nære nippen at ikke kjærringa òg slo lag
Å slutten var det for Smeda Sivert da han med selvlaga aparat
Va tenkt å svi av en liten hivert, av egen oppskrift og fabrikat

Ja apparatet var heimelaga, men grasholm smeda var genial
Så det var nokk av alle slaga av fusel glass å av rørspiral
Men smeden fikk aldri smakt en dråpe, før brotte susa å ble så smal
Så han forlot fra kjøkkenstove, der ble han liggans død å kald

Å enka satt med blåe legger, ho så og snuste, å undra svært
For både taket og alle vegger, med sats-rosetter var dekortert
Å enka stakkars, ble meire felen, svetta kaldt å blei bleik som lik
Da ho fra botten ifra heimkokkjelen fikk høre kviende museskrik

Der ho fant ho opphavet for skandalen, der var en tørst og forhviten mus
Som låg med halen i rørspiralen, i yr og svimlende fyllerus
Her ender sangen som Smea Sivert, og sluttmoralen gjør seg selv
Om du er tørst å vill ha en hivert, brenn ikke brennevin; brygg heller øl!