Lillebjørn Nilsen
Lillebjørn Nilsen
Lillebjørn Nilsen
Lillebjørn Nilsen
Lillebjørn Nilsen
Lillebjørn Nilsen
Lillebjørn Nilsen
Lillebjørn Nilsen
Lillebjørn Nilsen
Lillebjørn Nilsen
Jeg gikk meg en tur langs med brygga en kveld
For å kjenne salt sjøluft og føle meg vel
Da traff jeg en sjøulk som satt der og sang:
Å, ta meg med ut gutter - ennå en gang
LA MEG SYNGE MIN SHANTY DER UTE!
ALDRI MER VIL JEG SETTES PÅ LAND
FARVEL MINE VENNER - HILS ALLE JEG KJENNER
OG SI JEG FIKK HYRE SOM SISTEREIS-MANN
En sistereis-mann det er han som drar ut
Dit stor-stormen raser og heiser hver klut
Så vinden kan ruske i rigg og i rær
Mens han stolt styrer skuta mot vakrere vær
Så styrer han dit horisonten er klar
Og vinden er steady og god der han drar
Mot kyster i sør der hvor palmene gror
Der hvor vinter og kulde er glemt langt i nord
Der ankrer du opp i den smuleste havn
I hver kneipe finns venner som kjenner ditt navn
Og jenter som smiler fordi du er mann
Du får en i hver arm straks du kommer i land
Gi meg ikke en harpe eller glorie på snei
Nei vinden i riggen kan synge for meg
Og sistereis-valsen den tar vi i kor
For et trekkspell til trøst finns vel alltids ombord?
Sistereis-mannen was written by Lillebjørn Nilsen.