Simbad

Det kan være vanskelig å se tingene fra nye sidar
Møte nye tidar med blanke sidar
Fra andre perspektivar kan det virke selvmotsigende
Men med lys i det blir mørket, issje dra deg ned
Du kan se det skinnar gjennom sprekkene til nattens kvalar
Og det glitrar i de dødes dalar
Det e en ny ferd eg malar
Fra tomme halar til fullsatte salar
Produktet av en tåketilstand
Som svart afghanar cosylanar

Eg ser det lysar i det fjerne
Vi e lyset, vi e fjerne
Hon kallar meg for don juan
Spør meg når eg kommer neste gang
Om ka eg ska i ukjent farvann
Og ka eg anser som mitt hjemland
Ser opp på si av det, det e sånn det e
Det e der som de nærme e
Under de regntunge skyene
Eller med sand mellom tærne
Vi e ute over trærne
Der i verden eg vil være eg e
Bryter gjennom atmosfæren
Mot den guddommelige barrieren
De hyllar vår begynnelse
Og ventar vår forkynnelse
Så skålar vi for helsen
Og for den nye satte grensen
Eg kommar ned som regnet
Eg har stått der altfor lenge
E som forbannade regn
Og forbanna det der regnet

Det har tatt meg igjen
Eg e drittlei av å beine
Men eg vi'sje dra hjem
Vil issje være aleine
Vil issje være aleine
Eg vil issje være aleine
Formidlar reisen på mitt lerret
For de som sittar innesperret
Innestengt av fire veggar
Sittar med sperra de sa leggar
Kanskje eg skulle knukket koden
Kanskje du skulle gått på skolen
Kanskje de fløy for nærme solen, ikarus
Sirkulerar de rundt sin egen klode
Det der livet e en hore
Som du issje kan forandre
Vi e aleine i vårt hode
Meg og deg som alle andre
Den bortkomne guttungen har verden som sin ramme
Har verden som sin ramme
Det e livet ditt du levar
Issje gjør som alle andre
Issje gjør som alle andre