Eg treng å kunne savne deg iblant
Og kjenne på at det vi har e ekte
At det vi sa fremdeles kjennest sant
At du e med meg sjølv når eg e vekk
Eg treng å kunne vite det
At vi berre kan vere
At sjølv på avstand held vi oss
Fremdeles like nære
Hvis eg skal vere din og fortsatt meg
Så må eg kunne savne deg
Eg treng å kunne savne deg iblant
Og vite at eg klare meg åleina
At eg sku greidd meg sjølv om du forsvant
Og vite at du berge deg, du òg
Eg treng å kunne gjere feil
Gå mine eiga veia
Og gå på trynet gong på gong
Og røyse meg åleina
Hvis eg skal kunne vite kem eg e
Så må eg …
Eg må få gløyme tid og rom og reise langt avsted
Og slå mobilen av og berre gje faen
Og en dag ska eg komme heim
Med skrubbsår og tatoveringe og sei
Og sei at eg har savna deg
«Eg treng å kunne savne deg», sa han
Og tvang et tappert smil igjennom skjermen
Før internettet braut og han forsvann
Og endelig så va dem begge fri