Rødbrune seil

Det hendte for lenge sia
Langt oppi nord et sted
Folk gikk og venta på bygdefarjekta
Men ho va ikkje å se
Ho skulle komme fra Bergen
Lasta med alt som går an
Av rugmel, sukker, sirup og salt
I bytte førr tørrfesk og tran

Men jekta va borte
Nåkka va feil
De speida forgjeves
Etter rødbrune seil

Bygdas beste va med
Våkne og vante menn
Va de forlist eller eller satt i arrest?
Storbåra bryt og brenn
Ei mor går i uro og vente
På sin kjære sønn
En far hytte handa mot en hard horisont
Og folket går sammen i bønn

Men jekta va borte
Nåkka va feil
De speida forgjeves
Etter rødbrune seil

Håpet minka dag for dag
Ansiktan mista glød
Det som kom te bygda nu
Va den bare og bitre nød
Bleik som et lite barnekinn
Blå som en dødsmerka munn
Svart som selve djupe jorda
Under en kistebunn

Jekta va borte
Nåkka va feil
De speida forgjeves
Etter rødbrune seil

Et år får passere
To år hangle av sted
Da ser ei kone i vindusruta
Et syn ho kan kjennes ved:
En båt der ute på fjorden!
Det kan ikkje være feil
Hjertet hamre, pusten hiv:
Ser dokker, rødbrune seil!

Jekta e hjemme
Herre min Gud
Jesus Maria:
La det gå bud!

Nu ringte de kirkeklokka
Ringte og ropte takk
Takka førr livet og gutan og gleden
Ringte te klokka sprakk!
Sprakk av lutter glede
Sparte sin siste lyd
Te dagen da alt ble nytt igjen
Og alt bare jubel og fryd

Og jekta va hjemme
Berga og heil
Tebake fra Bergen
Med rødbrune seil

Og jekta va hjemme
Berga og heil
Tebake fra Bergen
Med rødbrune seil