På stengrunn

[Verse 1]
De unge bjerkene i svarte byen
De står og bruser med sitt lyse løv
Som om de åndet store skogers vårluft
Og ikke skorstensrøk og gatestøv

[Chorus]
De løfter tappert sine tynne grener
Og lar dem svaie under vårens sus
Og varme sig i solens gode stråler
Som flommer inn imellom gatens hus

[Verse 3]
Men de blir aldri som de store trærne
Som står og suser ute i det fri
Slik er det når man vokser op på stengrunn
Og bare har en drøm om skog og li

[Chorus]
De løfter tappert sine tynne grener
Og lar dem svaie under vårens sus
Og varme sig i solens gode stråler
Som flommer inn imellom gatens hus