Oslo, 24. des. 2023 // Buenos Aires, 23. feb. 2024

[Tekst til «Oslo, 24. des. 2023 // Buenos Aires, 23. feb. 2024»]

[Intro: Ari Bajgora & BAYA]
Jeg vet ikke helt om jeg kan gå
Faren min sier stadig vekk at jeg ikke kan
Han sier jeg går skeivt, vent 'a, en gang til, fra start
Det er litt fett med varslinger i bakgrunnen
Det kommer til å gå bort
Okay

[Vers: Ari Bajgora]
Jeg vet egentlig ikke om jeg kan gå
Faren min sier at jeg, stadig vekk at jeg ikke kan
Han sier jeg går skeivt, går med feil sko, og at jeg er plattfot
At jeg ser ut som en narkoman eller pederast når jeg går rundt på gata
Når jeg selv ser meg selv i speilet før jeg går ut av døra synes jeg selv at jeg ser bra ut
Så jeg stenger det ute
Jeg har kaf-, pakket kofferten og skal på reise
Ut på veien, følger instinktene, for å så pine meg gjennom de
Jeg har reist verden rundt for å sole og drikke meg dritings et annet sted enn hjemme
Spør du meg hva jeg har sett, så vet jeg ikke helt
Kanskje at mennesket og verden på tvers er likere enn jeg trodde
Enten om det skyldes globalisering eller at vi alle er lagd av kjøtt og blod
Men jeg fortsetter denne reise, i håp om å se noe som kan gjøre inntrykk på meg
I håp om at noen forteller meg noe jeg ikke har hørt før, sier noe jeg aldri har tenkt
Det er derfor jeg liker musikk, kraften i en sang, en som du kjenner kommer fra et virkelig sted
Den kraften som gjør den original
Det er dette stedet jeg synes er fascinerende
Det er skummelt, det er farlig, det er originalt
Der hvor dypeste indre jeg-et gjemmer seg og vi blir konfrontert
Konfrontert med en følelse vi vanligvis lar ligge, ligge løgner over og gå vekk fra, så fort vi oppdager det
(Stien, den blir til mens vi går)
Men enkelte løgner nekter kroppen å tro på (Stien, den blir til mens vi går)
Den reagerer, skyter ut hormoner og blinker i varsellamper, noe skjer (Finnes ingen asfalt)
Det er originalt, det er menneskelig (Stien, den blir til mens vi går)
Menneskelig-menneskelig (Stien, den blir til mens vi går)
Noen ganger kjennes det ut som jeg ba' puster (Finnes ingen asfalt)
At kroppen og sinnet mitt er altfor adskilt
Adskilt, at det eneste jeg har i denne verden er denne kroppen som ble tildelt meg, og jeg fikk låne
Den jeg egentlig ikke har noe med meg å gjøre
På en måte så føler jeg at eiendelene mine tilhører sinnet mitt mer enn det kroppen gjør
De jeg har tilegnet meg gjennom arbeid og selv valgte å ha
De sier mer om meg enn den kroppen jeg ikke ble spurt om jeg ville ha
Jeg vet ikke helt hva jeg håper på å se (Hmm)
For de jeg har snakket med er hele denne reiseopplevelsen egentlig bare det å se vanlige folk som er fattige på nært hold
Det er inntrykket jeg har fått av de jeg har snakket med
Det som gjorde inntrykk på dem var menneskene, the fuck?
Jeg har sett fattigdom før, jeg
Blir digg å drikke øl på stranda da, steike i sola
Jeg håper kjæresten min ikke glemmer meg
Jeg er redd for at hun skal bli forelsket i noen andre mens jeg er borte
Jeg kommer til å savne hun
Skulle ønske hun kunne bli med
Bestemor har blitt ordentlig syk nå
For mange år siden overhørte jeg en samtale pappa hadde med noen hvor han sa at
Det er når de gamle slutter å spise at slutten er nær
Jeg har siden bestemor flytta inn hos oss brukt det prinsippet som en målestokk for hvor syk hun er
Nå har hun ikke spist på nesten to uker
Vi har et spesielt bånd jeg og bestemor
De fleste tro'kke det er noe igjen hos hun, de tror alt er borte
Er vel kun meg og pappa igjen og optimister, som fremdeles ser mennesket i hun
Men jeg ha'kke spurt han, pappa, om hva han tenker, jeg tør ikke
Jeg husker når det å be var noe som bestemor fortsatt greide å gjøre
Hun ba for søsteren sin og mannen hennes, og gråt seg selv ofte til søvne
Jeg lå i overkøya og tenkte på det, og prøvde også trøste henne
Og så sluttet det en dag da, hun sluttet å, å be og gråte
Men da husker jeg at jeg lurte på om hun enda ba inni seg
Ansiktet hennes har blitt syltynt, og munnen hennes er konstant åpen
Jeg lurer på om hun kanskje har bestemt seg
Kjæresten min sa at jeg måtte si ordentlig farvel til hun hver gang jeg så hun nå
Nå er jeg her i dag, jeg fikk ikke til å si ordentlig farvel til hun
Det var vanskelig å si noe
Det ble til at jeg bare så på hun, som hun så på meg
Jeg så på hun lenge ass, til mamma ringte og minte, og sa at middagen var klar
Så tok jeg på meg jakka og så på hun litt til
Idet heisen åpna seg og jeg gikk inn heisen så snudde jeg meg og gikk litt raskt tilbake til rommet hennes
Jeg ga henne tre kyss, et på begge kinnene og et på pannen
«Vi ses», sa jeg

[Outro: Ari Bajgora]
Faen, får varsling fra Aftenposten, hva sier de?
«Syrias presidentkontor kunngjør avtalen med kurderne i landet»
Det er bra det, fri Kurdistan