Halvdan Sivertsen
Halvdan Sivertsen
Halvdan Sivertsen
Halvdan Sivertsen
Halvdan Sivertsen
Halvdan Sivertsen
Halvdan Sivertsen
Halvdan Sivertsen
Halvdan Sivertsen
Halvdan Sivertsen
Halvdan Sivertsen
Halvdan Sivertsen
Jeg fløy høyt, fløy heftig, hett
Sjel og sinn i opprør, likevel var livet lett
Jeg skrev dikt og brukte ord jeg hadde ledd av før
Og min sang lo, jeg stod sammen med deg
Og du lærte meg betydningen av måneskinn
Og hvisket varmt til meg, at bare jeg var gutten din
Og din lykke var så rik, livet var så nytt
Og din sang lo, du stod sammen med meg
Du og jeg, det roet seg, ble trygt og godt
Alt var riktig, rett, og vi var enige i stort og smått
Det vi ga, ble det vi tok og fikk
Og vår sang lo, vi stod sammen med oss
Men verden vår ble mindre, mindre enn vi regna med
Og visst hadde vi hverandre, men du hadde ikke nok med det
Du sa du ville stå alene for å bli deg selv
Og vår sang skrek, ble blek midt mellom oss
Frihet uten fred, jeg følte det da du forsvant
Og jeg hatet deg mest, fordi du ikke snakka sant
Da du sa du ville være vill og fri
For din sang lo, du stod sammen med ham
Og min sang gråt.