Nattmennesker

[Verse 1]
Hver kveld kan du se dem, de står
I skyggen under en by og de ser
Med øyne som rennende sår
Dit du går og du ser igjen
At mørkere enn natten selv er skyggen der de står
Så flytter du blikket bort og går igjen

[Verse 2]
Før skumringen kom var de gjemt
Men natten brakte et hemmelig liv
Til en drøm som de håpet var glemt
Der lever de, så gå trygt forbi
Et ansikt uten preg og blikk er meislet inn i skam
Ta øynene bort fra han, og gå forbi

[Verse 3]
De dømte deg bror til å dø
Som den spedalske sønn av en nådeløs natt
Hver kveld hvisker du et adjø
Til det liv som du har forlatt
Og mørkere enn natten selv blir skyggen du står i
Jeg slår min øyne ned, og går forbi