Maria

[Vers 1]
Femten folk jeg ikke kjennar sitter rundt meg no
Fjorten av de preikar om å stikke inn på do
Fire av de tror at det e fredag, det e lørdag
Mangen her e enig om at tiden e litt lok
Fisken sa til fuglen: det e bare å dykke ned
Fuglen sa til fisken at den trengar oksygen
Tjommien min ba meg om å passe på meg selv
Alt jeg kunne svare var det e'kke et problem
Eg bevegar meg som vinden gjennom luften
Eg forsvinnar gjennom luften
Det e som kisen e forduftet
Skvisar frukten, jeg vil ikke miste jusen
Uti pepperkakebyen, la meg spise, la meg knuse
La meg bruke tiden og telle ned fra tusen
Jeg trenger ikke skynde meg i elven, la meg drive
Noe i meg sier vent, ikke bry deg, ikke bry deg
Det er ingenting bak tinningen din tingene kan vise

[Hook]
Maria
Maria
Maria
Maria

[Post-Hook]
Syngar navnet på et minne for det minnar meg om tiden
Det e evig lenge siden eg så smilet hennes sist
Og så møttes vi på byen og det minnet meg om livet
Hon hadde enda det der smilet, hon sporte meg om mitt

[Vers 2]
Snakkar du det snakket ditt, så må du gå distansen
Jeg ser småkisar som tror at de er klare for å danse
Trengar ikke krone, konge, du kan eie kransen
Reisen min går lengar enn å sole seg i glansen
Det e merkelig, eg ba de om å holde på balansen
Mens eg lente meg mot fallet, tjommi lekar vel med tanken
Lekar vel med tanken, alle lekar vel med tanken
Gi meg mere enn totalen, jeg fortjenar hvertfall halve
Det va'kke meningen å sette fyr på skogen i det hele tatt
Men nå e det for sent å holde styr på disse flammene
Du kan'ke temme flokken ellar selge denne ullen
Så vi skillar mellom ulven og lammene i stammen min
Og øynene som stirrar på meg dømmar meg for alltid
Hvis jeg ikke for alltid gir dere sannheten på ermet mitt
Fremover med Bentleyfart med blikket i tunnellen min
Til vinden går fra seilet mitt til pusten under stemmen min

[Hook]
Maria
Maria
Maria
Maria

[Post-Hook]
Syngar navnet på et minne for det minnar meg om tiden
Det e evig lenge siden eg så smilet hennes sist
Og så møttes vi på byen og det minnet meg om livet
Hon hadde enda det der smilet, hon sporte meg om mitt