Livets gang

"Hæin Even på Ås er'n orntelig raring
Hæin går der åleine, å trur du om slikt?
Nå får'n snart finne ei jinte som andre
Å leve som gifte er kristenfolksplikt
Å er det du seie, har'n følje hæin Even
Med dotter i Bakka, er det no å ha?
0g sjå hoss dom går til med gapglis og leven
— Og giftinga, Even, å ti ska de dra?"

"Hæin Even på Ås er'n orntelig raring
Nå er dom da gifte, men blir det no' smått?
Ja, er det no' rart vi vil ha ei forklaring?
— Det er itte bra at det kjem på for brått
Men nå dom er gifte — Å er det du sei e?
Gikk du forbi der om lorda'n som va'?
Og såg at på snora hang bleie ved bleie?
Å, nei det var godt da, å nå vart je gla"."

"Hæin Even på Ås er en orntelig raring
Nå kryr det ta unger der, blir det itte slutt?
Nå får dom snart tenkje på bygda og skatten
Og dom som er vaksne får kåmmå seg ut
Den yngste går heme, å er det dom meine
Dom degge omkring'n, hæin får itte dra:
— Nei, reiste'n i går — sitt de gamle åleine?
Å nei, det var godt da, å nå vart je gla' !"

"Hæin Even på Ås er'n orntelig raring . "
"Nei, leve'n Even?" "Visst leve'n hæin?
Vi fekk'n på gammel hjem, hæin som a Marte
Der går'n og viI itte gjøre det grainn
Hæin er nå så skral, men hæin hangle og leve!
Å er det du seie, nei døydde'n i sta?
— Å nei, det var godt da, så slepp dom det strevet
Hæin Even var flink hæin mæ - strevsom og bra."