Lina

På ei line så tynn må en stakkar trø dansen
Det e jorda som snor og snuble sæ frem
Med ei vektstang så tung hold ho terrorbalansen
S ånn at alle ser ka som tilhøre kem
Og ho ser mot øst og ho ser mot vest
Men ho ser ikke ned der svarte natta ligg og lure
Men så vet jo generalan best
At ho kan ikke dett hvis vi berre ikke lar det skure

Derfor har vi et Nato som ruste opp vesten
Og gjør vektstanga tung med tonn etter tonn
Og Sovjet driv og røske og ruste opp resten
Med rakett på rakett og frihetens ånd

Så balansen bi så god så god
Og ho kan ikke dett hvis vi berre ikke lar det skure
Vi kan ta det knusandes med ro
F ørr at lina kan ryk det e berre sånt dem si, de sure