Kristoffer Robin

[1. VERS]
Det blinker i en lommelykt nede ved
Porten
Og jeg blinker med min
Jeg skulle gjerne hatt en hånd og holde i
Når jeg skal møte Elvis
En med like dårlige idéer som meg, og
Enda rødere kinn
En som skal dit jeg skal, som ikke har
Noe valg
Fy faen, det ønsker jeg meg veldig
Jeg visker noen ord jeg aldri kan eie
Jeg er fanget av en vind jeg er alene om
Å seile
Jeg er på toppen av stupetårnet, stirrer
Gjennom vannet
Jeg kan se helt ned til bunnen
Alle trærne var blitt nakne, nå kommer
Det snø snart
Det var høst i 94 og storkene fløy lavt
Og den ene av de stupte ned mot taket
Og bygde rede
Gidder ikke å fly til syden

[REFRENG]
Jeg har en sang til deg for hver dråpe i
Havet
Hvert tre i skogen
For hver sky på himmelen
Hver lighter på kommoden
Hver fake orkidee på et i hotell i
Resepsjonen
Det er mørkt og jeg har mista magneten
Til kompasset
Hvert strå på åkereren
Hver grav på lunden
Hver lille pose

Hver million til munnen
Okey, hvert skip på sjøen
Og alle vrakene på bunnen

[2. VERS]
Jeg er fanget et hjørne av en
Godterikiosk i et edderkoppspinn
Jeg må finne meg en ånd i lampe før det
Er meg som møter Elvis
Jeg et trappetroll som nøler på kanten
Av aller nederste trinn
Ville ta meg av alt
Men jeg snubla og falt
Det er sykt å være så uheldig
Jeg må bestemme meg for når jeg skal
Forstå
Og våkne opp fra barnslig håp i rare
Drømmer
Der jeg stirrer inn i øyne like blå
Det er nok av skjær ute i sjøen
Det er mange toner av grå

(Hook)

Alltid har jeg ønsket meg en bror
Eller en søster fra min mor
Eller kanskje egentlig fra min far
En i samme båt som kan hjelpe meg å ro
Trodde aldri jeg skulle se 23
Til min kjære fetter, hvil i fred
Han ble ikke mer enn 26
Jeg vil ikke være sist av når skuta går ned
Nei
Kistebunnen min er full av spenn
Og de skal jeg dele med en venn
Vi skal aldri engste oss igjen
For vi er brødre

[Outro]

Så lenge det er vi to sammen
Kan det aldri blir for langt å gå hjem
Igjen, min venn
Ingenting blir kjedelig, er du ikke enig
Baby
Klubben er for evig

Så lenge det er vi to sammen
Er det alltid flere steder enn ett som jeg
Kan kalle for hjem
Du kan banke på døra mi og be om en klem
Når du må ønske fordi
Vi er brødre

Sammen om alt
Sammen mot alt og alle, hva kan gå galt?
Når moren din blir borte og hennes
Dager er talt
Så blir moren min din
Er det ikke helt genialt?

Jeg lover, vi er brødre og det tar jeg ikke
Lett på
Noen har falt av, vi er en annen bukett nå
Men bare så du vet, meg blir du ikke
Kvitt
For vi er brødre