Halvdan Sivertsen
Halvdan Sivertsen
Halvdan Sivertsen
Halvdan Sivertsen
Halvdan Sivertsen
Halvdan Sivertsen
Halvdan Sivertsen
Halvdan Sivertsen
Halvdan Sivertsen
Halvdan Sivertsen
Halvdan Sivertsen
Da det oppsto søt panikk
Og svimmel ubalanse
Og du møte hennes blikk
Og ikke så en sjanse
Du så ho va førr fin
Og aldri kunn bli din
Men sku så gjerne se
At du og ho ble
Kjæresta og lykkeli`
Kjæresta tell evig ti`
Men kem kunn vel tru
At den fine fyr´n ho syns ho så va du
Så fikk du ho du ville ha
Men og en masse anna
En hverdag som sa klart i fra
Mens livet rynka panna
Og kjærligheta lå
Forskremt og hørte på
Du glemte nesten det
At du og ho ble
Kjæresta og lykkeli`
Kjæresta tell evig ti`
Du trur ho lure på
Om du e den fine fyr´n ho syns ho så
Livet kunne vært så lett, en sommer og en sang
Hadd` man bare vært den fine fyr´n
Som ho syns ho så en gang
Det blir et liv det går sæ te
Og det e godt å leve
Førr kjærligheta finns et sted
Blant travelhet og TV
Du si at det e ho
Ho si at du e god
Og langs en ulendt sti
Skal du og ho bli
Kjæresta og lykkeli´