Jørgen Hattemaker

Ja, fysst så vil je nevne min stilling og min stæinn:
Je står og svarve hatter i Salomo sitt læinn
Sjøl bær' je navnet Jørgen, så skilnaden er stor
Men både je og Salomo kom nakne tel vår jord

Sola skinn' på deg
Så skuggen fell på meg
Men graset er grønt for æille

Når liljene på marken i fager blomstring står
Og æille himlens fugler sin glade trille slår
Je nynne såmmå strofa i Hattemakergrend
Og morgendagen, Salomo, -hva veit vel vi om den

Sola skinn' på deg
Så skuggen fell på meg
Men graset er grønt for æille

Har Salomo sitt måltid med vin og fyllte fat
Je sug på tørre skorper og kæille det for mat
Men det vi gjer ifrå øss dit vi i lønndom går
Blir gras til hyrdens hvite lam og Sarons sorte får

Sola skinn' på deg
Så skuggen fell på meg
Men graset er grønt for æille

Når dronninga av Saba gjør Salomo visitt
Je ser 'a Lea Lettvint og hu har tenkt seg hit
Om leiet blir forskjellig frå silkeseng tel strå
Vi går mot såmmå paradis og hører harper slå

Sola skinn' på deg
Så skuggen fell på meg
Men graset er grønt for æille

Når sola synk og dale bak slottets tårn og tind
Da kjæm den mørke natta med drøm og tankespinn
Da blir je sjøl kong Salomo, og hæinn blir kæinnskje den
Som står og svarve hatter uti hattemakergrenn