Hør Ellen

Hør Ellen hør i fall du vil
Stig ned på tømmerflåten
Så legger jeg med siden til
Og så går du i båten

Seg rører ei, den minste vind
Og alt er tyst og stille
Om litt så blir det måneskinn
Og det er ei så silde (= sent, uttales sille)

Ser du det store liljeblad
Det store bleke blanke
Det ankrer her og vet du hva
Det samme gjør min tanke

Den var på vandring, var på vei
Men kom dog ingen vegne (uttales veine)
Bestandig ankrer den hos deg
Fra alle jordens egne (uttales eine)

Og båten glider mere lett
Når man er to i båten
Og livet glider mere lett
Når man er to i gråten

For hvert et ord i måneskinn
Når hvert et råd er dyre
Og jeg skal alltids saktens ro
Hvis bare du vil styre

Ja jeg skal alltids saktens ro
Hvis bare du vil styre