Heidi

Hansen driv storbutikk, levve på skjit og bukk og nikk
Hadd trena og skjærpa blikk for rikti salgstæknikk
Læss som hainn gjærn vill slåss og snakke om rættfærd som en foss
Hanj levve som kjæmpeboss på komplæksan te oss

Heidi e 15 år, ei jente kor idealan rår
Laga for Hansens kår, ho trur på de som står
Om skit'n dæm sei ho træng, og vesst hu ikke har nå pæng
E a outsider i sin gjæng i olabuks me slæng

Så ho har lært, ja de e fælt
Og stjælt en masse som va populært
Hu veit, at de e leit
Men dreit i om ho ein gang kom i beit

Heidi va oft' å sjå i byn kor ho like godt å gå
I Hansen's der koinn ho stå å drøm om å få rå
En dag da ho gikk omkring, og såg på en masse rare ting
Tok'a en lit'n ring, vart redd og prøvd å spring

For der sto to av Hansens tro
Og dæm ho, rætt oppå Hansens kontor dro
Og tvi for et raseri, ho mått svi
Kom både præst og politI

Heidi ho brukt å ta kun de reklametækstan sa
Æ fortjene et godt hurra, ka ska de kom ifra
Måt'n e ideell, sjøl om deinn e litt spesiell
Men de som gjør saken grei, no e a kriminell

Og ho har tapt de spæll hanj skapt
Fertapt, men Hansen mærka jo de knapt
Hanj e like stram no, hanj som sendt all skam over ho
Og ho har tapt de spæll hanj skapt
Fertapt, men Hansen merka jo de knapt
Hanj e like stram no, hanj som sendt aill skam over ho