Lillebjørn Nilsen
Lillebjørn Nilsen
Lillebjørn Nilsen
Lillebjørn Nilsen
Lillebjørn Nilsen
Lillebjørn Nilsen
Lillebjørn Nilsen
Lillebjørn Nilsen
Lillebjørn Nilsen
Visst ble hun eiet. Om bare denne natt
-Da fullmånen glitret i havet
Da Peter Severin tok sin pensel fatt
-Og bølgene hvisket så stille
En vandrerske som stopper og klapper sin hund
-Fullmånen glitrer i havet
Visst blir hun eiet. Om bare denne stund
-Når bølgene hvisker så stille
Himmel og hav. Hun er vakker
Hav og himmel. Hun er din
Himmel og hav. Hun er vakker
Hav og himmel. Din ruin
Hun løfter sitt hode. Lar blikket gli mot øst
-Fullmånen glitrer i havet
Derfra skal han komme. Han som skal gi trøst
-Har bølgene hvisket så stille
De nordiske svaner fløy over Kattegat
-Da fullmånen glitret i havet
Visst ble hun eiet denne underlige natt
-Da bølgene hvisket så stille
Himmel og hav. Hun er vakker
Hav og himmel. Hun er din
Himmel og hav. Hun er vakker
Hav og himmel. Din ruin