Seie du det du egentlig meine
Ligge du an te å brennas på bål
Ja, vil du bli ein av di månge me steine
Slipe du sannhetens knivar av stål
Men vil du klara deg
Ska du kje svara meg
Kvær gång eg spør kor sannheten e
Kunden har alltid rett
Janus kan uansett
Konsekvent snu det andra kinn te
Løgnen e sannhet så goe så någen
Sannheten sjøl gjør seg bare som pynt
På halen te reven, på tinget te krågen
Eller på tongå te gamle Per Gynt
Sjøl får du klara deg
Ved å forsvara deg
Best som du kan og sånn så du må
Kom, la meg benka deg
Bukka – og sjenka deg
-Det som e sant vil me aldri forstå
Har du sagt A, så har du sagt A
Verden vil både bedras og bedra
Kem bryr seg om at rett har blitt makt
Eller ka skriftå på veggen har sagt
Livet e lurvete
Skabbete , skurvete
Løgnen har ordet, og løgnen må le
For Løgnen e møkkete
Krokete, krøkkete
Og sannheten e kje te leva med