Genser-vise

Det dure godt i ovna på et jintrom oppi Vang
Der sitt a Eva Lykkjesveen med bunding i sitt fang
Det ska visst bli en genser så vidt je kæin forstå
Men øverst er'n rein og kvit, Og nederst er'n grå

Hun b'ynte på den genser'n den gong hu var på Li
Da hadde hu det morosamt de kvelda hu fekk fri
Men han hu hadde følge med, var en vill og rastlaus gutt
Hu rakk å strikke vrangborden og dermed var det slutt

Så fløtte hu tel Leine og tok genserborden med
Og tenestgutten der var snill, hæin lo og bar inn ved
Hu strikke bak- og framstykkjy, det gikk i kut og kjør
Tel gutten kom og sa hæin hadde Sælbugenser før

Og året etter var det hu fløtte hit tel Vang
Nå har hu strikke' ermer, og har lært i livets gang
Og åtte da'r i dag tel ska hu ha genser'n klar
Og sende den som pakkepost tel gjebbursen hass far

Til slutt så vil jeg råde de piger, en og hver
Nevn æiller å du strikke på til gutten du har kjær
Men gjør som kloke kvinner uti det høga nord:
Smøy genser'n over hugu på'n før hæin får sagt et ord!