Gamle haiens vise

[Verse 1]
Hun sa meg hva jeg het, og hun visste hvem jeg var
Og hennes tårer vet et gamle haiens fotefar
Hun kjent meg fra første stund, og nå er vi fortapte både jeg og hun
Hun prøvde på å få meg opp og så gikk vi til bunns

[Verse 2}
Mitt navn er uten mening og min vei er uten spor
Og ingen sti tilbake kan fortelle hvor jeg for
Når målet nås og hvor lang frem, beror på når jeg tar meg selv igjen
Jeg prøvde på å bryte ut, og nå har jeg holdt ord

[Verse 3]
Så rekk meg ikke hånde, den er i alle fall for sen
Jeg har sett din vakre verden drive i en rennesten
Fra tid til annen har jeg fred, i hjørnet av en tredjeklasses kafé
Der kan jeg sitte og se meg selv og komme fra det uten men

[Verse 4]
Så mitt hus er uten vegger og mitt gulv er av asfalt
Jeg hører morgenen gry, for tredje gang har hanen galt
Så kristne bror, gå fra meg du. Jeg bor i harmoni med både djevel og Gud
Jeg hadde gjeld til begge to, men nå er den betalt