Fuglen

En fugl traff vinduet her
Som en mann i dress den første dagen
Med rim og novembervær
En fugl fløg på vinduet her
Se å komme deg opp!
Børst av deg blikk og fly videre med knekte fjær

Et pust, et vingeslag
Jeg holder ryggen rak
Jeg dømmer levende til døde!

Forsømmer alt som kunne vært av grøde
Når jeg lar dyrkbar mark ligge øde
Og dømmer levende til døde
En fugl råkte rett i det du ser
Men den ligg der urørlig
For døden til følge er en kje' kavaler
En fugl føyd inn i rekka
Av de som streifa innom et møte med
Livets strenge opptakskrav

Et pust, et vingeslag
Jeg forviller deg
Det er noe du innbiller meg

Men jeg holder ryggen rak
Og dømmer levende til døde med siste spadetak
Jeg dømmer levende til døde!
Forsømmer alt som kunne vært av grøde når jeg lar dyrkbar mark ligge øde, og dømmer levende til døde