Etter økanes livslyst kom dødsangst

Etter økanes livslyst kom dødsangst
Petter Waldemar Nohr Unstad

Oppe om natta og leita etter søvn
Prøva å lag dæ et kart
Lyg for dæ sjøl for å fortsett å lev på ei løgn
Mens æ mala regnbuen svart

Æ sku rop alt æ visste i brystklang
Men møtte ei nifs fremmed tid
Etter økanes livslyst kom dødsangst
Og æ e fæl på å mist stemmen min

Men æ e her
Du kjenn vel det
Og æ ser dæ
Førr den du e
Æ e her

Så ble også æ bortført av vag poesi
Ble alt det æ ikke sku bli
Oppslukt av å ville å lag noe fint
Ut av alt æ ikke fikk til å si

Og du bar ei bør som va min plikt å bær
Så æ klarte ikke å godta dæ først
Men æ lovte å lik dæ om du likte mæ
Da æ va ekte uredd og tørst

Men æ e her
Du kjenn vel det
Og æ ser dæ
Førr den du e
Æ e her