Den uheldige mannen

Dette er en vise
Om en stakkars mann
Som var så uheldig
Som det kan gå an
Syns du denne visa
Kanskje er litt trist
Kan du trøste deg med det
At alt blir bra til sist

Det var en fredag morgen
Han skulle gå av sted
Men da han kom i trappa
Så snublet han og gled
Han rullet og han rullet
Den stakkars, stakkars mann
Og han fikk hull i hodet sitt
Og brakk en hjørnetann

Så kom han ut på gaten
Og vandret glad av sted
Men oppå taket lå det
En veldig haug med sne
Den raste ned i hodet
På den stakkars mann
Så han ble nesten borte
Under sne og is og vann

«Å nei, å nei,. sa mannen
«her tør jeg ikke gå
Han børstet av seg sneen
Og satte hatten på
Så gikk han ut i gaten
Men der var stor trafikk
Og — så ble den stakkars
Mannen påkjørt av en trikk!

«Å gid,» sa de som så på
«nå slo han seg visst veldig!»
Men heldigvis for mannen
Så gikk det nokså heldig
Han reiste seg fortumlet
Og børstet sine klær
Han hadde bare fått en to, tre
Skrammer hist og her

Da kom en mann med bil
Og han ropte: «Slo De dem?
Sett Dem opp i bilen min
Så kjører jeg Dem hjem!»
Men ikke for var bilen
Kommet godt i gang
Så møtte den en annen bil
Og dermed sa det «pang!»

«Nå går jeg hjem,» sa mannen
«og legger meg og sover
Og sover trygt og rolig
Til denne dag er over.»
Men da han kom til huset
Så gråt den stakkars mann
For tenk, at hele huset hvor
Han bodde sto i brann

«Nå ræmmer jeg,» sa mannen
«nå drar jeg langt av sted!»
Så tok han fly til England
Men flyet ramlet ned
Og sykebilen kjørte
Til sykehuset me'n
Der lå han fire uker for
Han hadde knekt et ben

Der var en sykesøster
Hun var så snill og grei
Så fridde han og sa: «Vil
Du gifte deg med meg?»
Og heldigvis for mannen
Så svarte søster «ja»
Og nå er mannen gift og har
Det veldig, veldig bra