Æ og min elskede

I et eventyrland mot det evige nord
Der hav møte himmel og fjell møte fjord
I en værdn′ så litn', men endå så stor
Bor æ og min elskede

Bak blånende tinda og holma og skjær
Og blankskurte svaberg og vindskjeive trær
Kjent vi to at hjemme va akkurat her
Æ og min elskede

Sjøl om høstn′ e hustri' og vintern e lang
Og sommern kommer sånn annenhver gang
Fant vi ti' te kværandre og ord te′ en sang
Æ og min elskеde

Om det e aldri så smått stortsеtt har vi det godt
Skjønt, det hende vi drømme om rikdom og slott
Og gløm førr ei stund alt vi tross alt har fått
Æ og min elskede

Og vi veit det jo begge; det e som det e
Den som leve får se, det som skjer det får skje
Men, det e nu det må skje, det e nu vi e te
Æ og min elskede

Så mens høsten følger sommer, og vinter bi vår;
Og fortida kviskre, alt førr går
E vi glad før kver einaste time vi får
Æ og min elskede