Å, huttetuttetei

Ja, dette er jo bare en liten barnesang
Men den skal jammen handle om voksne denne gang
For jeg har ofte lurt på hvordan det ville gå
Hvis vi sa sånn til voksne, som de til alle små
Å — huttetuttetei!
Da ble det bråk, hu hei!
Og etterpå så ble det ikke greitt å være meg...

Det er ikke bestandig så morsomt som De tror
Å nevne hva еn heter og stedеt hvor en bor
Så tenk om jeg en dag til en herre sa som så:
«Nei, se der har vi Andersen, hvor gammel er du nå?»
Å — huttetuttetei!
Da ble det bråk, hu hei!
Og etterpå så ble det ikke greitt å være meg ...

De voksne si'r bestandig de syns det er så synd
Hvis en er full av fregner og er litt bleik og tynn
Men tenk om jeg en dag til en dame ville si:
«Nå må du spise grøten din, du blir så tynn, fru Lie.»
Å — huttetuttetei!
Da ble det bråk, hu hei!
Og etterpå så ble det ikke greitt å være meg...

Og når ei lita tulle i vogna sover søtt
Mens mor er i butikken, så skal det dikkes støtt
Men tenk Dem en grosserer i en bil ved en butikk
Om jeg stakk hue inn og ropte: «Dikkedikkedikk!»
Å — huttetuttetei!
Da ble det bråk, hu hei!
Og etterpå så ble det ikke greitt å være meg...

Men det sku' være moro en mann å dikke på
Og at han ville skrike, det er jeg sikker på
Så hvis jeg traff hans frue, da sa jeg resolutt:
«Han er så redd for barn. De må nok ta ham mere ut!»
Å — huttetuttetei!
Da ble det bråk, hu hei!
Og etterpå så ble det ikke greitt å være meg...